Havørna - vår største rovfugl

Jeg har vel tenkt som så at ørnefotografering er for dem som lager seg fotoskjul, legger ut åte og ligger og venter på at ørna skal dukke opp. Den type fotografering har hittil ikke fasinert meg.

Den 19. april 2011 var jeg nok en gang ute på tur. Plutselig så jeg ikke mindre enn 3 ørner som svevde rundt i nærområdet. De var ikke lenger unna enn at jeg sikkert kunne fått noen brukbare bilder hvis jeg bare hadde hatt 100-400 mm objektivet mitt, tenkte jeg. Men det lå igjen hjemme, og med meg hadde jeg kun et 24-105 mm objektiv.

Jeg ble sittende lenge å se på de flotte fuglene, og tok også noen bilder selv om jeg var klar over at de neppe ble noe å skrive hjem om.

Ett av bildene ser dere her:

Der og da bestemte jeg meg for at jeg skulle tilbake til dette området - og da med utstyret i orden, selvfølgelig.

Som tenkt så gjort. Allerede dagen etter pakket jeg sekken og la avgårde på ny tur. Jeg var spent på om ørnene fortsatt var der, og jeg ble ikke skuffet.

Straks jeg kom dit så jeg en havørn som svevde elegant over området. I ettertid har jeg funnet ut at det var en voksen havørn siden de har hvit stjert og gult nebb.

Med 100-400 mm objektivet kom jeg selvfølgelig mye tettere innpå den majestetiske fuglen. Men det var slett ikke enkelt å få skarpe bilder av den.

Jeg fotograferte så jeg ble helt svett, og sliten i armene ble jeg også av å holde kameratet med det tunge objektivet opp i lufta - men alt det var helt uvesentlig. I slike stunder glemmer man tid og sted, og all konsentrasjon ble brukt til å fange fuglen og øyeblikket.

Etter en stund forsvant ørna, og jeg ble sittende lenge å vente på at den skulle dukke opp igjen.

Og plutselig var den der. Den svevde majestetisk mot den blå himmelen, og var av og til rett over meg. Det så ut som den kanskje ville finne ut hva slags raritet jeg var, men den ville vel helst skremme meg bort.

Først da jeg kom hjem så jeg at dette var en annen ørn enn den første jeg hadde fotografert. Denne ørna fant jeg ut var en ung havørn. Ungfuglen har svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb. I tillegg var denne ørna ringmerket.

Begge ørnene hadde følge av endel måker som så ut som de hadde kun ett mål for øye: å plage luftas majesteter mest mulig.

Men ørnene lot seg ikke affisere så mye av plageåndene. De ristet av og til irritert med vingene, og sendte stygge blikk mot de grå og hvite tøffe småtassene.

Jeg har imidlertid fått blod på tann, og det blir nok mye ørnefotografering i tiden som kommer - håper jeg.

Fakta om havørna:

Havørn (Haliaeetus albicilla) er Nord-Europas største rovfugl og den fjerde største ørnen i verden. Ungfuglen har svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb. De voksne fuglene har hvit stjert og gult nebb. Begge kjønn har samme utseende.

Havørnen blir mellom 87 og 100 cm lang. Voksne hunner kan ha et vingespenn på opptil 240 cm – hannene er noe mindre. Havørnen kan bli opptil 50 år gammel, men det er sjeldent.

Arten bygger store reder av kvister og greiner som den forer med lyng, tang, mose og gress. Den bruker gjerne samme rede i flere år. Eggene legges mellom slutten av mars og mai. Den legger to til tre egg som ruges i 35 til 45 dager av begge foreldrene. Havørnen lever av fisk og sjøfugl, men den tar også åtsler.

Havørnen hekker langs kysten fra Finnmark til Vest-Agder, men den er mest utbredt i Nord-Norge. Eldre havørner holder seg ofte på ett sted, mens yngre ørner streifer rundt omkring og trekker til dels sør- og vestover om vinteren.

Kilde: Wikipedia